Hennar vakkerheit bærar ho lett, som ei kappe som flagrar i dagens siste solstrålar.
Ho bærar det vakre som ei hette.
Ei hette som skjular ynde og prakt.
Eit velvevd indre i mildhetens drakt.
Hennar fagre linjer som liljar i solskinn.
Hennar vakre hår som hvitkledde strender.
Hennar vakre hud som fløyel som skinn.
Djupe auger og rødkledde kinn.
Ho går meg i møte, stega er milde.
Kvinna den skjulte og kvinna den vilde.
Kvinne, her er budskapet og detta er tonen.
Hald meg langt unna friend sonen.
Leave a Reply